Det Norske Akademis Ordbok

pikadø

pikadø 
interjeksjon, adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:`kadø]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av pinadø
BETYDNING OG BRUK
1 
interjeksjon, dialektalt, brukt som (mild) ed, som uttrykk for overraskelse eller opphisselse
 pinadø
SITAT
  • – No lyg du, sa de rundt ham. – Pikadø han inderleg i himmelens høye helvete om æ gjær, sa Bertheus
     (Erling Pedersen Brødre 108 2001)
2 
adverb, dialektalt, brukt forsterkende
 pinadø
SITATER
  • skal kjærringa ikkje vokse mannen sin over haue, så får han, pikadø, ta det på samme måte som han Amandus
     (Lars Hansen Håkjerringkjeften 216 1931)
  • nei, pikedø det skal kje nytta det, mor
     (Bjørn Rongen Nettenes natt 80 1940)
  • jeg blir pikade aldeles spyklein av så mye gildt prek
     (Kolbjørn Brekstad Stank av mennesker 218 1985)
  • æ trur pikede dæm itj vill ha’n
     (Erling Pedersen Smaken av jern 89 1998)
  • når vinteren endelig har løsnet jerngrepet skal vi pikadø til fjells for å få enda mer av den
     (Avisa Nordland 16.03.2024/36)