Det Norske Akademis Ordbok

pietisme

pietisme 
substantiv
BØYNINGen; pietismen
UTTALE[pieti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pietismus, fra nylatin pietismus, til latin pietas, avledet av pius 'from'; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkehistorie
 protestantisk bevegelse som oppstod sent på 1600-tallet i Tyskland og som særlig vektlegger studiet av Bibelen, måtehold og et personlig, inderlig gudsforhold
SITATER
  • svingninger mellem orthodoxi og pietisme
     (Johan Herman Wessel Udvalgte Digte VI 1870)
     | fra Jonas Lies innledning
  • pietismen kom til hæder og værdighed ved universitetet
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 281)
  • pietismens gjennombrudd
     (Dag Solstad Roman 1987 179 1987)
  • [vintersporten] er et ektefødt barn av puritanismen, pietismen og kalvinismen, og er i slekt med selvpisking og lignende eksesser
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • jeg har valgt å følge Hannas arvetanker tilbake til farfaren, til pietismen
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 10 2000)
  • pietismen krevde oppriktighet fra sine tilhengere, frelsen var personlig, troslivet kjennetegnet av inderlighet og følelsesfylde
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 184 2023)
2 
nedsettende
 sneversynt, livsfiendsk kristendom