pidgin
substantiv
UTTALE[pi´dʒin]
ETYMOLOGI
fra engelsk pidgin, etter en kinesisk omdannelse av engelsk business 'forretning'
BETYDNING OG BRUK
hjelpespråk med forenklet og blandet grammatikk og ordforråd,
utviklet ved kontakt (især i forbindelse med handel) mellom folkegrupper
med ulike språk som morsmål
; pidginspråk
SITAT
-
har Goh snakket engelsk, og har han, skipperen, svart på pidgin av gammel vane?| jf. pidginengelsk