pidgin
substantiv
BØYNINGet / en; pidginet / pidginen, pidginer 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
pidginet / pidginen
ubestemt form flertall
pidginer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi´dʒin]
ETYMOLOGI
fra engelsk pidgin, etter en kinesisk omdannelse av engelsk business 'forretning'
BETYDNING OG BRUK
hjelpespråk med forenklet og blandet grammatikk og ordforråd,
utviklet ved kontakt (især i forbindelse med handel) mellom folkegrupper
med ulike språk som morsmål
; pidginspråk
SITAT
-
har Goh snakket engelsk, og har han, skipperen, svart på pidgin av gammel vane?| jf. pidginengelsk