pica
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; picaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
picaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:´ka]
ETYMOLOGI
fra latin pica 'skjære'; idet skjæren har rykte
for å spise hva som helst
BETYDNING OG BRUK
psykiatri
abnorm trang til å spise ting som ikke er mat, f.eks.
kritt, jord, murpuss, avispapir