pianoforte - Det Norske Akademis ordbok

pianoforte

substantiv

BØYNINGet; pianofortet, pianoforter

UTTALE[pianofå`rtə]

ETYMOLOGI

fra italiensk pianoforte, opprinnelig piano e forte '(instrument som det kan spilles) svakt og sterkt (på)'

BETYDNING OG BRUK

foreldet eller om eldre forhold

piano

SITATER

[han] akkompagnerede solosangen paa pianofortet

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 202)
oppe i krogen ved pianofortet står juletræet

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 75 1879)

| i sceneanvisning
Østvold havde lejet et opretstaaende pianoforte

(Arne Garborg Mogning og manndom I 10 (1871))
– Ja så slo’n an noen toner på pianofortet og jeg stemte i

(Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 28 1945)
gi at jeg hadde mitt pianoforte, så kunne vi musisert

(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)