pianoforte
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pianofortet, pianoforter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pianofortet
ubestemt form flertall
pianoforter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pianofå`rtə]
ETYMOLOGI
fra italiensk pianoforte, opprinnelig piano e forte '(instrument som det kan spilles) svakt og sterkt (på)'
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller om eldre forhold
piano
SITATER
-
[han] akkompagnerede solosangen paa pianofortet
-
oppe i krogen ved pianofortet står juletræet| i sceneanvisning
-
Østvold havde lejet et opretstaaende pianoforte
-
– Ja så slo’n an noen toner på pianofortet og jeg stemte i
-
gi at jeg hadde mitt pianoforte, så kunne vi musisert(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)