Det Norske Akademis Ordbok

pesk

pesk 
substantiv
BØYNINGen; pesken, pesker
UTTALE[pesk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra samisk beaska
BETYDNING OG BRUK
plagg av reinkalvskinn med hårene ut, brukt især av samer
SITATER
  • [det] damper ramt av en pæsk
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 14 1929)
  • kanskje ble han med henne og så på disse pjeskene, kanskje ikke
     (Bjørg Vik Snart er det høst 158 1982)
  • [bestemor] pakker meg inn i en svær pesk, og setter skaller på føttene mine
     (Marion Hagen Akt 22 1999)
     | jf. skalle
  • kronprinsen i pesk og solbriller, med kjørerein
     (Tore Rem Olav V. Den fremmede 336 2020)
     | i billedtekst
  • pesk fra hvit rein, med røde pyntebånd
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 296 2022)