perversjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; perversjonen, perversjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perversjonen
ubestemt form flertall
perversjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærværʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Perversion, fransk, engelsk perversion, fra latin perversio (genitiv perversionis) 'omstilling (av ord)'; jf. pervers og pervertere
BETYDNING OG BRUK
abnorm, pervers (seksuell) adferd
SITATER
-
jeg [hadde] slett ikke vært ute efter å bli pyroman en gang til. Jeg hadde avreagert denne perversjon
-
når perversjonen når sitt maksimum, opphever den alt, unntatt seg selv
-
perversjon henimot det kyniske