Det Norske Akademis Ordbok

perversitet

perversitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; perversiteten, perversiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perversiteten
ubestemt form flertall
perversiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærværsite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Perversität, fransk perversité, engelsk perversity, fra latin perversitas (genitiv perversitatis) 'urimelighet, galskap'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være pervers
SITATER
  • perversitetens stadium [i moderne, vestlig sivilisasjon]
     (Knut Hamsun Artikler 163 1939)
  • denne plumpe beskyldning om perversitet
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 116 1949)
  • helvetesdivisjonen til høyre [i et maleri av Hieronymus Bosch], hvor perversitetene florerer
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 111 1977)
  • [Verlaine] «konfiskerer» et eksemplar av Baudelaires Fleurs du Mal … fordi den talte om perversitet og nøkenhet
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 12 1923)
2 
pervers handling
SITATER
  • [Blixen] er blitt omtalt som en forskrudd forfatterinne med hang til mystifikasjoner og perversiteter
     (Tone Selboe Karen Blixen 13 1999)
  • mennesker har potensial til enhver handling, en hver perversitet
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)