pertinens
substantiv
BØYNINGen; pertinensen, pertinenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pertinensen
ubestemt form flertall
pertinenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærtine´ns]
ETYMOLOGI
fra fransk pertinence, til latin pertinere 'høre til; vedkomme'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
tilbehør (til jordeiendom)
2
litterært, foreldet
tilhørighet
; relevans