Det Norske Akademis Ordbok

persistens

persistens 
substantiv
UTTALE[pærsiste´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Persistenz, engelsk persistence, fransk persistance; jf. persistere
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, litterært
 det å være persistent
; det å persistere
; holdbarhet
; uforanderlighet
; urokkelighet
SITAT
  • stoffenes persistens og toksisitet
     (Østlandets Blad 1969/72/7/4)