perseverasjon
substantiv
UTTALE[pærsevəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk perseveration, tysk Perseveration, fransk persévération; fra latin perseveratio (genitiv perseverationis) 'vedvaring', til perseverare 'vare ved'
BETYDNING OG BRUK
1
standhaftighet
; utholdenhet
; vedvaring
2
psykiatri, psykologi
(sykelig) tilbøyelighet til å gjenta en handling eller
ytring av ord, melodi e.l. og manglende evne til å skifte fra én aktivitet
til en annen
2.1
underbevisst bearbeiding av tidligere forestillinger som
gjør at de trenger seg opp i bevisstheten av seg selv, uten støtte
i idéassosiasjoner