Det Norske Akademis Ordbok

perrong

perrong 
substantiv
BØYNINGen; perrongen, perronger
UTTALE[pærå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Perron 'perrong, plattform; utvendig oppholdsplass på sporvogn', fra fransk perron 'tram, trappetrinn foran inngangsdør', av gammelfransk perron 'stor stein', til latin petra 'stein'
BETYDNING OG BRUK
1 
(oppbygd) oppholdsplass langs jernbane eller trikkespor på stasjon eller stoppested for av- og påstigning
; plattform
SITATER
  • toget [gled] sagte … frem langsmed peronnen [sic]
     (Ragna Hørbye Novelletter 118 1885)
  • jeg kom helt ud paa en af perronerne og saa paa et tog som skulde gaa
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 60)
  • mannen i luken … har kommet ut på perrongen med et signalflagg
     (Dag Solstad Spiraler 76 1965)
  • hun fortsatte ned trappene til perrongen. Blikket søkte over og mellom menneskene som ventet på T-banen
     (Eystein Hanssen Kokong 289 2021)
2 
nå sjelden
 oppholdsplass foran eller bak på jernbanevogn, sporvogn e.l.
; plattform
SITAT
  • trikken var full, og de måtte stå i en trang klynge bakpå perrongen
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 48 1954)