Det Norske Akademis Ordbok

permittent

permittent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; permittenten, permittenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
permittenten
ubestemt form flertall
permittenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærmite´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin permittens (genitiv permittentis), presens partisipp av permittere; se permittere
BETYDNING OG BRUK
person (særlig militær) som har permisjon
SITAT
  • Statens kantiner har … utsendt en liste over hotellavtaler som gjelder for permittenter i forsvaret
     (Nordlands Fremtid 1971/134/1/2)