Det Norske Akademis Ordbok

perlemor

perlemor 
substantiv
BØYNINGet; perlemoret
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
perlemoret
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Perlmutter, Perlenmutter, engelsk mother-of-pearl, fra middelalderlatin mater perlarum 'perlenes mor', jf. mor
BETYDNING OG BRUK
indre glinsende side av skjellet til (perle)muslingens skall, brukt til bl.a. knapper og pyntegjenstander
SITATER
  • sølv, guld, perlemoder
     (Edvard Grieg Dagbøker 24)
  • Goethes og Schillers tannpirkeretuier [er] meget elegante, laget av edelt metall, prydet med perlemor
     (A-magasinet 26.09.1931/11)
  • på bordet i hjørnet stod en meterhøi, rikt forsiret tavle, innlagt med perlemor, gull og ibenholt
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 67 1935)
  • [jeg] gikk turer i fjæra og lette etter perlemor
     (Karin Sveen Klassereise 101 2000)