perikope substantiv BØYNINGen; perikopen, perikoper genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall perikopen ubestemt form flertall perikoper UTTALE[periko:`pə] ETYMOLOGI fra gresk perikopé, første ledd peri 'rundt om, omkring'; jf. peri-; annet ledd jf. koptein 'hugge' BETYDNING OG BRUK kirkevesen bibelavsnitt som leses ved gudstjeneste