perigeum substantiv BØYNINGet; perigeet, perigeer genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall perigeet ubestemt form flertall perigeer UTTALE[perige:´um] ETYMOLOGI fra nylatin perigaeum, fra gresk perigeion, til peri-; se peri-, og gaia, ge 'jord'; jf. fransk périgée BETYDNING OG BRUK 1 astronomi jordnære 2 våpen laveste punkt i en ballistisk bane
