perigeum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; perigeet, perigeer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
perigeet
ubestemt form flertall
perigeer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[perige:´um]
ETYMOLOGI
fra nylatin perigaeum, fra gresk perigeion, til peri-; se peri-, og gaia, ge 'jord'; jf. fransk périgée