performancekunst

postmoderne koreografi grenser derfor opp mot «performancekunst». Man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å forvente tradisjonell dansekunst når man opplever samtidskoreografi

feministisk performancekunst fra 1960-tallet

performancekunst er ikke opptatt av det som varer og er uforanderlig, den er interessert i det som skjer akkurat der og da, i det enkelte, unike øyeblikk