perforator substantiv BØYNINGen; perforatoren, perforatorer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall perforatoren ubestemt form flertall perforatorer UTTALE[pærfora:´tor] ETYMOLOGI via engelsk perforator, til latin perforare, jf. perforere og suffikset -ator BETYDNING OG BRUK teknikk maskin til å lage hull eller mønster i f.eks. papir, lær