Det Norske Akademis Ordbok

pepre

pepre 
verb
BØYNINGpepret, pepret, pepring
UTTALE[pe`prə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt pipra, avledet av piparr 'pepper'
BETYDNING OG BRUK
1 
krydre (mat) med pepper
; tilsette pepper
EKSEMPEL
  • salte og pepre kjøttet
SITATER
  • vi [levde] på den bedervede og peprede oksesteken
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 112 1943)
  • istedenfor å salte og pepre [rypene], bruker jeg noe buljongpulver i sjyen og har i den fire knuste, tørkede einerbær for hver rype
     (Annemarta Borgen Urtehagen på Knatten 29 1973)
  • han [la] en dugelig klatt margarin i panna, pepret og saltet biffene
     (Torfinn Haukås Svindlere 53–54 1976)
1.1 
overført
 gjøre (en tale, en fortelling) pikant ved å innflette vovede anekdoter, spydigheter e.l.
 | jf. krydre
SITAT
  • jf.
     
    pepret med et innslag av steppemusikk
     (Børre Qvamme Musikk 160 1944)
2 
overdrysse (klær) med pepper til vern mot møll
3 
skyte på noe(n) (lenge og) intenst
SITATER
  • fra sin posisjon i døråpningen pepret Sylow stolen så flisene føyk
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • [de] pepret dem med skudd fra muskedundrene
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • jf.
     
    himmelen [flerres] av lyn og torden, og det påfølgende styrtregnet peprer hotelltaket
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • [det engelske fotball-landslaget] ble pepret med skudd fra alle mulige hold
     (aftenposten.no 19.06.2012)
3.1 
overført
 komme med stadige kommentarer, henvendelser e.l.
EKSEMPEL
  • bli pepret med spørsmål
SITAT
  • hun lot være å lese den strømmen av sms-er han pepret henne med
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
4 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
pepret
 sjelden
 fylt med bitterhet, arrig
 | jf. peppermø
SITAT
  • jomfru Pettersen var en pebret, ældre mø, der fremfor alt satte pris paa zirlige manerer
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 22)