Det Norske Akademis Ordbok

pentode

pentode 
substantiv
BØYNINGen; pentoden, pentoder
UTTALE[pento:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av penta- og en avledning av gresk hodos 'vei'
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
 elektronrør med fem elektroder: anode, katode og tre gitre