Det Norske Akademis Ordbok

pentatlon

pentatlon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pentatlonen, pentatloner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pentatlonen
ubestemt form flertall
pentatloner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pe´ntatlån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av penta-; se penta-, og athlon 'konkurranse, kamp'; jf. gresk pentathlon
BETYDNING OG BRUK
idrett
 idrettskonkurranse med fem øvelser
; femkamp
 | jf. biatlon og triatlon
SITAT
  • [NN] hørte … i sin tid til det beste norsk friidrett kunne by på. Med 3 NMgull i pentathlon og ett i høyde
     (Aftenposten Aften 10.01.1992/44)