pentagram
substantiv
UTTALE[pentagra´m:]
BETYDNING OG BRUK
matematikk, geometri
stjernelignende figur dannet ved forlengelse av sidene
i en regulær femkant til de møtes, særlig i eldre tid brukt som magisk
symbol
| jf. marekors
SITATER
-
Udbineus tegnet med en stokk et såkalt «pentakel» i sanden, en cirkel 2 meter i diameter med et pentagram, d. e. en femtakket stjerne, i(A-magasinet 05.10.1929/21 Johan Woll)
-
et pentagram med skorpionens tegn i midten