Det Norske Akademis Ordbok

pensum

pensum 
substantiv
BØYNINGet; pensumet, pensa eller pensumer, pensaene eller pensumene
UTTALE[pe´nsum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin pensum, grunnbetydning 'den mengde ull som ble veid opp for slavinnene som arbeid for dagen; dagsverk', perfektum partisipp av pendere 'veie'
BETYDNING OG BRUK
lærestoff som skal gjennomgås i en viss periode, i en viss opplæringstid eller som man skal beherske ved eksamen
EKSEMPLER
  • et krevende, stort pensum
  • lese, repetere pensum
SITATER
  • skolen [kunne] naturligvis ikke finne sig i en slik mangel på respekt for vedtatte regler og pensa
     (Bokken Lasson Slik var det dengang 125 1938)
  • tenke seg pensa å pugge, når kirsebærblomstene sner!
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 272)
  • [emnet] ligger vel egentlig utenom pensum til medisinsk embedseksamen
     (Stein Ståle Åndemasken 56 1943)
  • de pensa som skal gjennomgåes
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 129 1956)
  • at elevene selv skal få velge sitt pensum, tar han klart og utvetydig avstand fra
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • en kjærkommen avveksling fra pensum og bøker
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • [dette] er sikkert pensum allerede på første semester på embetsstudiet
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
UTTRYKK
legge opp pensum
bestemme hva som skal være pensum
; tilrettelegge pensum
stå/være på pensum
være en del av pensum
  • Lessing sto på pensum
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
komme på pensum
bli en del av pensum
  • det gikk raskere å … komme på pensum i gymnaser og på universiteter
     (Tore Rem Henry Gibson/Henrik Ibsen LBK 2006)