Det Norske Akademis Ordbok

pengeplasserer

pengeplasserer 
substantiv
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til pengeplassering; jf. plassere og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (eller institusjon) som foretar pengeplassering(er)
; investor
SITATER
  • derfor synes det som om våre sparere og pengeplasserere først og fremst spør: Ja, hva mener nå regjeringen?
     (VG 23.01.1962/2)
  • store flernasjonale institusjonelle pengeplasserere som pensjonskasser og aksjefond
     (Aftenposten 24.06.2010/6)