Det Norske Akademis Ordbok

pengeinnkrever

pengeinnkrever 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av innkreve eller kreve (inn) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som krever inn penger (især skatt eller ubetalt gjeld)
 | jf. skatteinnkrever
SITAT
  • jeg ser fogder og pengeinnkrevere slå ned døra, styrte inn og rykke brødet ut av munnen på meg og mitt sultne barn
     (Torgrim Eggen Gjeld 13 1992)