penat
substantiv
ETYMOLOGI
fra latin (dii) penates (flertall) 'familiens, husets guder', avledet av penus 'matkjeller'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
(romersk eller etruskisk) husgud
; statue som representerer en slik gud
| jf. lar
SITATER
-
en øm penat, med spredte arme stillet ved hyttens dør, en vogter af dens fred
-
penatenes billeder var opstillet ved arnen(A-magasinet 15.11.1930/11 Karl Vold)
-
forbudet gjelder … uttrykkelig kulten av larer og penater
-
spøkefulltHerodes Falsk og Alex Rosén vil døpe massene i øl og gi dem anledning til å skifte tro og bekjenne seg til den nye penaten(Aftenposten Aften 27.08.2003/1/29)