Det Norske Akademis Ordbok

penat

penat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; penaten, penater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
penaten
ubestemt form flertall
penater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pena:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (dii) penates (flertall) 'familiens, husets guder', avledet av penus 'matkjeller'
BETYDNING OG BRUK
mest i flertall
 (romersk eller etruskisk) husgud
; statue som representerer en slik gud
 | jf. lar
SITATER
  • en øm penat, med spredte arme stillet ved hyttens dør, en vogter af dens fred
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 241)
  • penatenes billeder var opstillet ved arnen
     (A-magasinet 15.11.1930/11 Karl Vold)
  • forbudet gjelder … uttrykkelig kulten av larer og penater
     (Trond Berg Eriksen Augustin 31 2000)
  • spøkefullt
     
    Herodes Falsk og Alex Rosén vil døpe massene i øl og gi dem anledning til å skifte tro og bekjenne seg til den nye penaten
     (Aftenposten Aften 27.08.2003/1/29)