pell
substantiv
UTTALE[pel:]
ETYMOLOGI
etter norrønt pell, via middelnedertysk pelle, fra latin pallium '(senge)teppe, kappe (gresk klesplagg for menn og kvinner), (kostbart)
tøystykke'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om eldre forhold, især
i middelalderen
(fellesbetegnelse for forskjellige typer) fint stoff med
forsiringer, især silke og atlask
SITATER
-
jeg skal klæde mig i pel og i kostelige silkeklæder
-
hun, som gaar i brokade og pell
-
fire riddere holdt en pell av grøn silke paa gyldne lanser over dem