Det Norske Akademis Ordbok

pelikan

pelikan 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pelikanen, pelikaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pelikanen
ubestemt form flertall
pelikaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pelika:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin pelicanus, pelecanus, pellicanus, fra gresk pelekan, trolig til pelekys 'øks'; med henspilling på fuglens store nebb
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 fugl i pelikanfamilien
SITATER
  • pelikaner gramser i mudderet [i Nilen]
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 289)
  • pelikaner … fløi videre i majestetisk flukt, nesten uten vingeslag
     (Per Imerslund Hestene står salet 85 1936)
  • pelikanen nøler ikke med å flenge opp sitt eget bryst for å frelse sine små, det er symbol på blodofferet
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 97 1985)