Det Norske Akademis Ordbok

pekuniær

pekuniær 
adjektiv
BØYNINGpekuniært
UTTALE[pekuniæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk pécuniaire, av latin pecuniarius, avledet av pecunia 'eiendom, formue; penger'
BETYDNING OG BRUK
som gjelder penger, økonomi
EKSEMPEL
  • pekuniære spørsmål
SITATER
  • med overkommelige pekuniære offere
     (Henrik Ibsen En folkefiende 69 1882)
  • pekuniær understøttelse
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 208)
  • at … Johan Svendsen efter sligt pekuniært resultat [av konserten] snører sin randsel og ser at komme bort jo før jo heller, er såre natrligt
     (Edvard Grieg Artikler og taler 71)
  • en mand i min pekuniære stilling
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 92)
  • han havde formået at stille sine kunstneriske lyster i det pekuniæres tjeneste
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 46 1923)
  • det latinske navn for penger pecunia, et ord, som vi fremdeles bruker i daglig tale: pekuniære midler, pekuniære omstændigheter
     (A-magasinet 07.04.1927/6)
     | fra artikkelen «Om mynter»
  • Mably … søkte aldri å oppnå noen pekunier fordel av sine litterære arbeider
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 61 1958)