peeling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; peelingen, peelinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
peelingen
ubestemt form flertall
peelinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pi:´liŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk peeling 'skrelling'
BETYDNING OG BRUK
hudpleiemetode som går ut på å fjerne døde hudceller,
enten med kjemiske stoffer (vanligvis syrer) eller ved hjelp av mild
sliping
SITATER
-
kurset omfatter bl.a. hygiene, mikrobiologi, hudlære, peeling, masker, ansiktsbehandling og -rengjøring(VG 14.08.1986/4)
-
en kvinne mener … hun er påført andregradsforbrenning i ansiktet etter såkalt «peeling» der etsende væske strykes på for å fjerne rynket hud(Nordlys 30.06.1988/7)
-
tolv prosent [av kvinner i aldersgruppen 50–60 år] hadde [ifølge en undersøkelse] tatt andre typer kosmetiske behandlinger. Det vanligste var forskjellige fillere, kjemisk peeling av hud og Botox(Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 47 2024)