paviljong
substantiv
UTTALE[paviljå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk pavillon, av senlatin papilio 'telt', fra latin papilio (genitiv papilionis) 'sommerfugl'; etter teltets likhet med en sommerfugl med utspilte vinger; jf. paulun
BETYDNING OG BRUK
1
mindre, rund eller mangekantet (lysthus)bygning i hage,
park e.l.
| jf. musikkpaviljong
SITATER
-
pavillonen med dammen [ble ansett som etslags Trianon]
-
opvartere bringer forfriskninger fra hotellet ud bag pavillonen
2
arkitektur
frittstående bygning som utgjør en del av et bygningskompleks
| jf. paviljongskole
SITATER
-
Møre har sin egen paviljong på fiskeriutstillingen(Romsdalsposten 1930/157/1/4)
-
den norske paviljong i Paris(Morgenbladet 1937/158/5/4–6)