paute
verb
BØYNINGpautet, pautet, pauting 
preteritum
pautet
perfektum partisipp
pautet
verbalsubstantiv
pauting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæu`tə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. dialektalt paut 'spiss pinne av tre, ben eller horn
(til å stikke med)'
BETYDNING OG BRUK
håndverk
trykke og skyve på bløtt lær med håndverktøy, slik at
dekor fremtrer i relieff (vanligvis på knivslire)
SITATER
-
en enkel pautet dekor ville ha hevet sliren adskillige hakk(Jakt & Fiske 1990/nr. 4/26)
-
pauting er en gammel og tradisjonsrik måte å dekorere knivslirer på(Jakt & Fiske 2001/nr. 11/12)