patronymikon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; patronymikonet, patronymika 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
patronymikonet
ubestemt form flertall
patronymika
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patrony:´mikån]
ETYMOLOGI
fra gresk patronymikon, sammensatt av pater 'far' og -onym, til gresk onyma 'navn'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
SITATER
-
Nicolaus er … ikke fornavn, men patronymikon (for Nicolai)(Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania 1917/nr. 1/32)
-
det skal visstnok forekomme ved skilsmisser at en skifter over fra patronymikon til matronymikon, hvis barnet følger mora(Språknytt 1981/nr. 4/17 Tor Ulset)| jf. matronymikon