patronat - Det Norske Akademis ordbok

patronat

substantiv

BØYNINGet; patronatet, patronater

UTTALE[patrona:´t]

ETYMOLOGI

fra middelalderlatin patronatus, avledet av latin patronus; se patron

BETYDNING OG BRUK

om eldre forhold

beskyttelse

; proteksjon

| jf. patronasje

SITATER

patronatet for udhungrede fjeldbønder

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 257)
det kjøbenhavnske universitets patronat

(Det Kongelige Fredriks universitet 1811–1911 I 80 1911)
de lover som tidligere keisere har utstedt for å hindre patronater

(A. Ræder Rom og kampen om jord 154 1929)

om eldre forhold

det å være patron, beskytter for en kirke med rett til å motta inntekter fra den og ansette prester

| jf. patronatsrett