Det Norske Akademis Ordbok

patristiker

patristiker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; patristikeren, patristikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patristikeren
ubestemt form flertall
patristikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[patri´stikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk patristique, tysk Patristiker; jf. patristisk, patristikk og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
teologi
 forsker som studerer, er fagkyndig i patristikk, vitenskapen om kirkefedrene
SITATER
  • den lærde patristiker og Dionysios-utgiver fra 1634, jesuittpateren Balthasar Cordier (Corderius, 1592–1650)
     (Johan B. Hygen Guds allmakt og det ondes problem 109 1973)
  • en ledende tysk patristiker [forsøkte] forgjeves å awerge proklamasjonen av det nye Maria-dogme [om Marias himmelfart] i 1950
     (Einar Molland Kristenhetens kirker og trossamfunn 77 1976)