patrimonium substantiv BØYNINGet; patrimoniet, patrimonier genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall patrimoniet ubestemt form flertall patrimonier UTTALE[patrimo:´nium] ETYMOLOGI fra latin patrimonium 'farsarv; arvegods', til pater 'far' BETYDNING OG BRUK arvegods ; farsarv UTTRYKK Sankt Peters patrimonium Vatikanstaten ; jf. kirkestat
