patka
substantiv
BØYNINGen; patkaen, patkaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
patkaen
ubestemt form flertall
patkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´tka]
ETYMOLOGI
fra panjabi, av sanskrit
BETYDNING OG BRUK
religion, i sikhismen
tøystykke viklet om en manns hode og knyttet til en topp
nær pannen, særlig brukt av unge sikher som alternativ til turban
SITAT
-
fram til en gutt får en ekte turban, bruker han et hodeplagg som kalles patka(Carine Holt et al. Store spørsmål 30 2022)