pastor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; pastoren, pastorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pastoren
ubestemt form flertall
pastorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´stor], flertall [pasto:´rər], [pa´storər]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin pastor 'pastor, sjelesørger', av latin pastor 'gjeter,
hyrde', til pascere 'vokte'
BETYDNING OG BRUK
især om protestantiske forhold
(tittel for) prest
SITATER
-
hr. pastor Wexels er, efter mine tanker, en … religiøs fanatiker [i spørsmålet om fornyelse av salmene]
-
er det ikke pastoren [Johannes Rosmer], som går derborte?| sogneprest
-
i den lille, hvitmalte kirken talte pastoren om Herrens mening med det hele(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)