Det Norske Akademis Ordbok

passiare

passiare 
verb
MODERAT BOKMÅLpassiarte, passiart, passiaring
preteritum
passiarte
perfektum partisipp
passiart
verbalsubstantiv
passiaring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pasia:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk pitsjaren, pasjaren 'rådslå; kalle sammen til skipsråd', fra malayisk
BETYDNING OG BRUK
snakke gemyttlig sammen
; småprate hyggelig
SITATER
  • [fru Johansen] passiarer med sin pige
     (Sfinx Vi og Voreses 34 1899)
  • [hun] skjænket te for ham, passiarte og snakket
     (Bernt Lie Mot Overmagt 189 1907)
  • de to damer vedblir at passiare. Det lydde saa kuriøst, det var dumt og klokt om hverandre
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 335 1913)
  • han kunde sidde her i butikken og passiare
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • [de] kommer passiarende bort over fortouget
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 193)
  • unge kvinner i følget hennes lo og passiarte
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 13 1989)