paskvill
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; paskvillen, paskviller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paskvillen
ubestemt form flertall
paskviller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paskvi´l:]
ETYMOLOGI
fra tysk Pasquill, fransk pasquille, fra italiensk pasquillo; opprinnelig omdannet
av Pasquino, navn på en skomaker som var kjent
for sitt vidd, senere navn på en statue i Roma som lapper med satirisk
innhold ble festet på
BETYDNING OG BRUK
litterært
ondskapsfull og ærekrenkende, skriftlig uttalelse
| jf. pamflett
SITATER
-
disse korte, skarpe epigrammer … blev slått opp på Pasquino – paskviller som de derfor blev kalt(A-magasinet 02.07.1932/9 Irma Gram)| fra artikkelen «Pasquino»