partypooper
substantiv
BØYNINGen; partypooperen, partypoopere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
partypooperen
ubestemt form flertall
partypoopere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa:´rtypupər]
ETYMOLOGI
fra engelsk party pooper, grunnbetydning 'en som promper på fest'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
person som skaper dårlig stemning på fest, eller som avslutter
en fest tidlig
; festbrems
| jf. gledesdreper
SITAT
-
kunne gå på byen midt i uka og sove lenge dagen etter, uten å få dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver eller andre partypoopers(budstikka.no 09.02.2006)