Det Norske Akademis Ordbok

partipolitikk

partipolitikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
politikk drevet av eller gjennom politiske partier (og preget av konflikter mellom disse)
SITATER
  • drive klasse- og koteripolitik istedenfor en nogenledes konsekvent princip- og partipolitik
     (Norges historie fremstillet for det norske folk VI,1b 431 1913)
     | jf. koteri
  • jeg … lar mig ikke slavebinde og indpiske i partipolitiken. Gider ikke være ekko for en flok af feite førere
     (Hulda Garborg Gaaden 87 1916)
  • også partiprotokollene kunne han få adgang til, nu [under okkupasjonen] når partipolitikken var et avsluttet kapitel i Norges historie
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 124 1957)
  • Paal Berg som leder for en hjemmefrontregjering [betyr] slutt på partipolitikken
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
  • færre yngre engasjerer seg i partipolitikk
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS Samfunnsfag (2013) 138)
  • han meldte seg inn i FpU, men klarte ikke å utmerke seg og ga seg fort i partipolitikken
     (Hilde Østby Kart over ensomheten 275 2022)
  • selv om [Nansen] forble demokrat, var det mange som hadde forhåpninger til ham som en lederskikkelse som kunne heve seg over partipolitikken
     (Jonas Bals Våre kamper 213 2023)