Det Norske Akademis Ordbok

partipolitiker

partipolitiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
også nedsettende
 politiker som tilhører et parti (og som i sine beslutninger vesentlig lar seg styre av partihensyn)
EKSEMPEL
  • hun fremsto mer som partipolitiker enn som ordfører
SITATER
  • partipolitikerne, disse kompromisskunstens mestere
     (Bjørn Jensen Mannen i Det hvite hus 69 1964)
  • den drillede partipolitikeren
     (Odvar Nordli Min vei 116 1985)
  • den harde pressede stemmen [til Vidkun Quisling] snakket videre om «Nasjonal Samlings plikt … til å redde landet ut av den desperate situasjonen som partipolitikere har ført vårt land opp i»
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 71 1995)
  • ledende personer i bedriftene kan være aktive både som partipolitikere med roller i offentlige utvalg og komiteer, og som aktivister for å mobilisere lokalsamfunnet til kamp for felles interesser
     (Bjørn Hersoug og Jahn Petter Johnsen (red.) Kampen om plass på kysten 228 2012)