Det Norske Akademis Ordbok

parlør

parlør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; parløren, parlører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parløren
ubestemt form flertall
parlører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parlø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk parleur 'taler, person som snakker', avledet av parler 'snakke'
BETYDNING OG BRUK
enkel lærebok i fremmedspråk med særlig vekt på praktiske situasjoner i dagliglivet
SITATER
  • [vi var] henvist til en liten, såkalt parlør, utgitt av Baedecker, hvor det aldri var mulig å finne noe som lignet det vi egentlig ønsket å si
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 37 1943)
  • vi [oppgav] parløren, og gikk over til tegnspråket
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 85 1943)
  • parløren er engelsk–arabisk, og meningen er at de skal ta utgangspunkt i de situasjonene som finnes der
     (Niels Fredrik Dahl Fars rygg 283 2023)