parlere
verb
MODERAT BOKMÅLparlerte, parlert, parlering 
preteritum
parlerte
perfektum partisipp
parlert
verbalsubstantiv
parlering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parle:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk parler 'snakke, samtale', av senlatin parabolare
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
føre (fin) konversasjon
SITAT
-
der spilles, synges og parleres, man har det just som i Paris
1.1
konversere, samtale på fransk eller på et språk som anses
som fornemt
SITAT
-
man har endnu i pent selskab fra og til den fornøielse at høre ældre kavallerer parlere ret artigt kjøbenhavnsk
2
musikk
foredra i parlando
SITAT
-
[han synger] ikke sin rolle, han parlerer den(Nationen 1932/119/3/7)