Det Norske Akademis Ordbok

parlamentariker

parlamentariker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; parlamentarikeren, parlamentarikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parlamentarikeren
ubestemt form flertall
parlamentarikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[parlamenta:´rikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin parlamentaricus; til parlament; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
medlem av en nasjonalforsamling
SITATER
  • Celius [i «Det lykkelige valg»] er den lidenskapelige parlamentariker, mannen som så lenge har vært offentlig at hans private jeg er dunstet bort
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 156)
  • for en erfaren parlamentariker bør det være en reflekshandling å holde Stortinget løpende orientert
     (Aftenposten 02.12.1989/2)
  • [Johan Nygaardsvold] hadde tilhørt partiets fremste parlamentarikere i over 25 år
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
dyktig, dreven debattant, taktiker e.l.
SITAT