Det Norske Akademis Ordbok

parkas

parkas 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; parkasen, parkaser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parkasen
ubestemt form flertall
parkaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pa´rkas]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk parka, via russisk, trolig fra nenetsisk
BETYDNING OG BRUK
fôret, vindtett ytterplagg (jakke eller kort frakk) med ytterlommer og hette
SITATER
  • vindjakker med ullfôr, anorakker, parkas
     (Aftenposten 1958/51/11/1–2)
  • den norske transarktiske ekspedisjon med skinnkantede parkas
     (Aftenposten 1964/46/1/4–6)
  • Gaute knepper igjen parkassen, slår hetta over hodet
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 131 1977)
  • brune parkaser
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 30 1988)
  • full pønk; skinnjakker, grønt hår, piercing, tatoer, parkaser og white dreadlocks
     (Morten Jørgensen Kongen av København 162 1997)