paralytiker
substantiv
BØYNINGen; paralytikeren, paralytikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
paralytikeren
ubestemt form flertall
paralytikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[paraly´t:ikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medisin
person som lider av paralyse
SITAT
-
man antar, at han [drapsmannen] var paralytiker(Aftenposten 05.12.1924/2)