Det Norske Akademis Ordbok

parallellforskyver

parallellforskyver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parallellforskyveren, parallellforskyvere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parallellforskyveren
ubestemt form flertall
parallellforskyvere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av parallellforskyve med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK